Bare to dager sa du?!

Naa har jeg vaert her i to dager, men det foeles allerede som om det har gaatt to uker. kom greit fram paa soendag paa Pink Hostel. Deler naa rom med tre andre av totalt fire andre frivillige. Det er Malin og meg fra Norge (Bergen), Bridey fra Australia, Natalie fra England, Stephanie fra Belgia og Gerrard fra Irland. Kjempe grei gjeng aa ha her. Hver dag drar vi til SYTO-kontoret som er organisasjonen vi jobber for her nede, og har diverse "lessons". I dag hadde vi spraakleksjoer i twi (uttales chwi eller noe), og det var noe vanskeligere enn Vincent (vil ikke kalle han laerer, men ja) sa. hehe, alle maatte proeve aa ha en samtale paa twi, og, ja, det gikk vel hel greit. Alle paa SYTO-kontoret er utrolig greie. Vi har Vincent som er mer eller mindre guiden vaar, og Paul, sjaafoeren, og vaar "Black Mama", Tina, som btw er veldig ghanesisk. veiving med armene og hoy skriking, gjentakelser og slike ting er helt normalt. Saa jeg faar proeve aa holde latteren tilbake.
I Tamale snakker de Dagbani, saa fikk et hefte med grunnleggende uttrykk og ord. Haaper vi faar litt muntlig oeving ogsaa, ellers blir det kanskje litt vanskelig.

Etter kontorbesoeket dro vi paa en rundtur i Accra, for aa se de mest grunnlegegnde attraksjonene. Vi saa independence square (Obama skal forresten komme 10. juli, og det folk synes det er veldig kult, og det henger masse plakater med Ghanas president og Obama rundt om. Ghana er faktisk det foerste afrikanske landet han besoeker.), Dr Kwame Nkrumah memorial place (Viktig frigjoeringshelt og (foerste?) president for Ghana), Accras "Oxford Street" osv. Egentlig skulle vi gaa paa det store markedet, men det regnet, saa Vincent sa at det var ganske ekkelt og litt farlig aa gaa i den gjoermen uten ordentlige sko. det var egentlig veldig dumt, men haaper Malin og jeg kan dra til et liknende i Tamale. Saa isteden for dro vi til et litt mindre marked utenfor byen. Og her kunne du ikke stoppe. Stoppet du mellom bodene ble du naermest angrepet av selgere. "Sistah sistah, this nice for you I give you nice price, eey?" Og jada, vanlig markeds attitude, men herregud, du faar jo ikke gaa, de loeper etter deg. Cluet er aa ikke faa oeyekontakt. Huff, det hoeres jo faelt ut, men daann er det.

Naa har vi egentlig bare chillet litt utenfor hostellet med fersk ananass og mango fra markedet. Diigg!

Jeg tror jeg er forelsket i Ghana. Folk er saa utrolig chill her. det finnes ikke noe bedre ord aa beskrive ghanesere paa. Alle tar det helt med ro, og inkluderer deg som bare det. Og av og til litt for mye. I gaar var vi paa stranden, og det var tydeligvis en litt pick-up strand fikk vi hoere etterpaa. Naar vi kom inn paa stranden skjedde det samme som paa markedet i dag. Vi ble bombandert med selgere og varer. Greit nok, men jeg er ekstremt daarlig til aa prute og ikke minst opptre uinteressert. Men det jeg synes var litt kult var at selgerne foerst saa ut som om de bare var paa stranden for aa kose seg, ikke for aa jobbe. Etterhvert forstod jeg at de egentlig gjorde litt av begge deler. For de begynte aa snakke med oss og noen andre frivillige som bare var en tur i Accra foer de skulle dra hjem. Det viste seg at han ene jobbet paa det samme barnehjemmet som Malin og jeg skal jobbe paa, bare i Accra (det er liksom en slags kjede tror jeg). Til slutt kommer det en fyr bort til meg aa begynner aa snakke. Foerst tenker jeg nei, dette orker jeg faktisk ikke, og bare ja ja, nei jeg vil ikke gaa en tur med deg. Haha dette er sykt morsomt, fordi han begynte foerst aa si saann aa jeg liker stemmen din og masse saant tull, men etterhvert begynte han aa si saann ja, jeg foeler at vi kjenner hverandre og jeg kan se hvordan du tenker og masse tull. Jeg bare jaha ja, for jeg hadde ikke sagt noe som helst nesten, og jeg tenkte at dette var helt absurd, og proevde aa vise at jeg var uinteressert. men fyren stoppet jo ikke, og etterhvert tenkte jeg, jaja han er sikkert grei og snill, og begynte aa prate litt med han.
Etterhvert begynte han aa hinte til at vi skulle gaa en tur, og jeg svarer at nei egentlig ikke, for jeg kjenner deg ikke i det hele tatt. Han forstaar hva jeg mener og sier at han skal respektere vaart vennskap, for vi er familie naa, vi er en. Ok, tenker jeg, smiler litt nervoest og skulle oenske jeg kunne himle med oeynene som et helvete.

Uansett, det blir tid for aa dra hjem, og han sier at han har lyst til aa besoeke meg for han har noen fine bilder, og dumme naive idiotiske meg tenker, ja, hvorfor ikke. Han har jo sagt at han forstaar at vi bare er venner. Saa han faar nr mitt (faatt nytt nr i Ghana, skal legge det inn til slutt). Naar vi gaar ut og spiser glemmer jeg telefonen paa rommet, og naar jeg kommer tilbake er han med to venner der, og han har sendt fem (!) mld til meg og ringt masse. Jeg ble ganske sjokket naar han faktisk kom, men tenkte joda, det gaar fint vi er jo rett utenfor hostellet. Vi sitter ned, malin, jeg og vennene hans og han. Ghanesere er veldig glad i kroppskontakt, saa det blir en del high 5s og "one love" som de kaller det (knoke mot knoke). dette er helt greit. Men igjen skjer dette med at vi er en og en familie, sistah brothah og saa videre. Fortsatt greit. MEN, her kommer den store overraskelsen paa meg. Daniel, min "spesielle venn" tar meg i haanden (paa en mer enn en vennskapelig maate), og sier you know I got a sister (ekte soester eller venninne, jeg aner ikke) in Norway, and when I come see you there we can meet her. Jeg tror selvsagt at jeg hoerer feil og ser spoerrende paa han. I want to be with you eey? Hehehehehehe sier ejg roesker haanden til og sier godnatt og hadet og gaar forskrekket inn paa rommet. Foerst tenker jeg at jeg har overreagert, men naar jeg vaakner i dag har jeg faatt to nye mld fra han og naa har jeg faatt fem totalt i dag. Her er en: Life is a teacher, the more we live, the more we learn, sleep, sleep in peace... Daniel. Og : Please talk to me. BLESS.

Greien er at kompisen hans solgte meg et faaantastisk bilde, som jeg ikke hadde nok penger til, men fikk beholde, saa jeg er noedt til aa se kompisen igjen, og da vil jeg mest sannsnlig se denne daniel igjen ogsaa. Oe! Vledig lite i form. Som du sier Hanna, jeg kommer ALLTID opp i saanne rare ting. Blaeh.

Men naa vet jeg det, og jeg skal slutte aa vaere saa naiv. Dumme meg. Haaper dere forstod situasjonen, det var kanskje ltt mye detaljer og stuff, og jeg er litt daarlig til aa forklare.
Haaper ikke dere blir redde, det er jo bare aa le av. Og ikke si det til mamma, hun kommer til aa frike. hehe.

men serioest, jeg elsker dette landet (saa langt), dere som skal dra, GLED DERE. Det blir suuupert! Naa gleder jeg meg bare til aa komme til familien og begynne jobbingen!
Folk er saa utrolig vennlige og hyggelige, og de har de fineste smilene.

Update paa vaeret: som noen sikekrt har faatt med seg er det regntid, og fuktigheten er mer enn 80 % !! Men det er heldigvis ikke saa varmt da, ca. 30 C. I Tamale vil det nok vaere baade toerrere og varmere, saa vi faar se hvordan det gaar. litt kult aa vaere her naar det regner. deilig varmt regn!

Skal proeve aa legge ut bilder, men har ikke tatt saa mange enda, saa kan vaere dere maa vente til jeg kommer til Tamale.

Nr mitt er 0203895694, saa blir veldig glad for en mld i ny og ne! (Husk bursdagen min :))

Ok, da skal jeg gaa aa dusje heten av meg!

Aninwula for naa!!

Echina Ghana!

Dette er helt rart. I morgen, om drøyt et døgn er jeg på vei til Ghana. Om jeg er forberedt? Nei, det kan jeg vel egentlig ikke si. Jeg har ikke pakket, jeg har ikke kjøpt myggspray eller gave til familien (noe som er veeeldig vanskelig å finne) og jeg har heller ikke funnet en hatt som kan forhindre at nakken min brenner vekk. Likevel er jeg utrolig rolig utenpå, grillechill om du vil, men tror kanskje at en svak indre uro snart kan krype frem.

MEN, jeg tenker det går fint, er egentlig veldig zen rundt hele greien (kanskje litt for mye). Det ordner seg, man finner det man trenger, og det jeg eventuelt ikke finner kan og skal og bør jeg klare meg uten. Sånn er livet og jeg fortjener å leve litt utilrettelagt for en gangs skyld.

Disse tankene er sikkert ikke så interessante, heller ikke så veldig greie å forstå, for dere som liksom skal lese og "følge med" på meg. Derfor er det kanskje bedre at jeg konkret forklarer hele situasjonen for dem som er åndssvake og ikke har hørt etter på noe jeg har sagt de siste seks månedene:

- Jeg skal bo i Ghana i seks uker. En uke er introduksjonsuke i Accra, hovedstaden. Resten av tiden skal jeg tilbringe i Tamale, den tredje største byen i Ghana, regionshovedstaden i nord-regionen. Tamale er en del større enn Bergen, mellom 300-400 000 innbyggere sier ryktene i alle fall.

- Jeg skal jobbe på et kristent barnehjem (i den muslimske regionen, hoi hoi) som heter Hands of Mercy Orphanage.

- Jeg skal bo hos familien Silas, der mannen forøvrig er sjef på barnehjemmet.
I familien er det så vidt jeg vet en mann og en kone, Timothy Silas Wumbei og Sanatu Silas, og tre barn, Gideon (15), Rejoice (8) og Godwin som er 2 år.

Mer vet jeg vel foreløpig ikke, og håper derfor på at det vil være noe tilgang på internett, og at det ikke er alt for treigt (slik det pleier å være i Afriken - men det går jo an å håpe) slik at jeg kn oppdatere dere her hjemme.

Nå skal jeg sove, for jeg har alt for megt å gjøre i morgen, ja det blir rent for mye!

Med det sier jeg nanti ye - ha det bra på twi!