Tamale

Endelig i Tamale! Naa har jeg vaert her siden fredag (fire dager) og trives ganske godt.
Bussen fra Accra og hit tok 14 timer (!) og var gaske saa forferdelig. Det var en tv i bussen som det ble vist masse nigerianske filmer paa (Nigeria er e diger filmprodusent i Afrika, kalles Nollywood). AA, lover dere, de var utrolig tragikomiske. Kjempe daarlig kvalitet paa alt, filming, redigering, lyd, story og skuespillere! Det var saa daarlig at det var doedsmorsomt! Alle historiene handlet om en uskyldig jente, en eller flere menn og en hore. Og alle de slemme roeykte selvfoelgelig. Ellers hadde vi fire stopp paa turen, og her ble doene verre og verre for hvert stopp. Det startet med tette doer og avsluttet med en mur vi skulle staa paa og pisse ned med avispapir til dopapir. For aa si det saann, jeg holdt meg der...

Da vi kom frem regnet det heftig, og det lynte saann at hele himmelen lyste opp, vakkert (veldig loevenes konge foelelse)!
Vertsfaren vaar er en ganske liten og soet mann med den beste latteren. Vertsmoren, Sanatu, er ganske tilbaketrukket men veldig hyggelig. Det er klart at det er Timothy (faren) som bestemmer. Likevel tror jeg hun er en av de bedre stilte.

Vi bor paa barnehjemmet i en landsby, ca 10 min med bil fra Tamale sentrum. Det er 17 unger paa barnehjemmet og de er helt klart elskbare. Vil ikke si at jeg har noen favoritter, men er spesielt fasinert av Samed, en liten gutt paa 2-3 aar som er ganske saa spesiell. Han har kjempe store, soete bollekinn, og en stor begeistring for de rareste ting. Han elsker aa vaere hoeyt oppe og klatrer hele tiden. Opp og ned, opp og ned i evigheter. Han har ogsaa veldig attitude og det er kjempe morsomt aa se paa naar han viser at han ikke er interessert. Da ser han paa med vanntro blikk og snur seg med hevet hode og spankulerer vekk.

Jeg er ogsaa blitt glad i Debbie og Dalila som sikkert er rundt 3-4 aar. De er utrolig hengivne og soete!

Men det er selvsagt alle ungene. Vi ble straks kalt for mommy, og de skal absolutt vise deg alt, hele tiden. Plutselig har du syv unger oppaa deg som samtidig vil at du skal lese for dem, leke eller loefte paa dem. Sjarmerende men en smule slitsomt skal jeg innroemme. Vi har ikke jobbet noe i helgen, bare lekt og blitt kjent med ungene. Paa soendag var vi i kirken, noe som ble en annerledes og litt skummel opplevelse. Vi gikk alene for de andre hadde allerede dratt, og naar vi kom ble vi vennlig vist til ledige stoler. Gudstjenesten var allerede i gang (de holder egentlig paa i fire timer, men jeg tror de fleste komer halvveis) med synging, skriking og being paa ekte afrikansk vis. Etter en liten stund kom en mann bort til oss. Dette var pastoren og han lurte paa om vi ville introdusere oss. Hehe, nei egentlig ikke tenkte vi, men vi kunne jo ikke si nei foran hele landsbyen. Saa vi fikk mikrofon og maatte reise oss midt i kirken! haha, det var utrolig flaut!
Etter gudstjenesten var det tydeligvis flere som ville snakke med oss. En annen mann kom bort aa ga oss brus og lurte paa om vi likte gudstjenesten. Vi forklarte at det var annerledes enn i Norge med all dansing og sang, men at det var bra, bortsett fra at det ikke alltid var like lett aa forstaa naar folk snakket og sang samtidig. Dette satt han pris paa og deretter begynte ha aa reruttere oss til diverse grupper i kirken, som vi konstant proevde aa takke nei til. Da han spurte om vi var kristne ble jeg litt stresset, siden jeg absolutt ikke er det og hadde syntest at gudstjenesten var en smule kvelende, men malin sa ja og han tenkte nok at det var for oss begge. Jeg ville jo ikke lyve, men naar han sa at det at gud er i ens hjerte er det viktigste i livet for et hvert menneske, foelte jeg at jeg ikke hadde noe valg.. jeg tenkte uansett at det ikke ville vare saa farlig siden vi ikke vil vaere her paa de neste soendagene da vi heller skal reise rundt. Det var foer vi fikk vite at det hadde vaert fem stk fra kirken hjemme hos oss i gaar naar vi var ute en tur. Uae.. Hehe, blir spennende aa se hva de vil :)

I dag var vaar foerste jobbdag, og vi var begge spent siden vi ikke hadde faatt lov til aa bidra med noe som helst i helgen. Sanatu bringer oss all mat og lar oss ikke vaske egne tallerkner en gang!

Det foerste vi gjorde var aa bade ungene og kle paa dem. Det var en smule ekkelt foerst siden mange hadde baesjet... De har heller ikke raad til bleier for det er ganske dyrt her, saa de tisser paa seg om natten og paa madrassene (som ikke blir vasket, bare lagt uti solen for aa toerke). Vi tenker derfor paa aa kjoepe nye madrasser og bleier til dem snart.

Etter det fikk vi med noed og neppe vasket opp etter oss og ungene, foer vi lekte en stund ute i hagen. (dette er da de minste barna som ikke er paa skolen)
Saa var det tid for litt laering (de skal ha minst 1 1/2 t hver dag med undervisning), og vi larte dem farger og alfabetet.

Etter loensj tok Timothy oss med til byen. Den var litt mer oversiktlig enn Accra, og litt mindre travel. Gleder oss til aa utforske paa egenhaand!

Da vi kom hjem proevde vi aa spoerre om vi kunne faa laere aa vaske klaer, men Sanatu og et staffmember bare lo av oss, haha, forstaaelig nok. Men vi fikk hjelpe til og det gikk ganske greit med haandvask, selv om de synes vi er veldig treige (samme med oppvasken).

Spent paa morgendagen om vi faar gjoere mer da. Vi skal tydeligvis proeve aa laere de stoerste ungene litt data, ifoelge timothy, og det blir jo spennende!

Vil bare oppfordre til de som vil eller har mulighet (evt spre det videre) aa bli fadder til et av barna. Det koster 160 kr i maaneden, og gir dem skolegang paa en god privatskole.
Gaa inn paa hjemmesiden for bilder og mer info, eller bare ta kontakt med meg! Husk at dette er noe jeg er en de av og kan gaa god for. Barna blir tatt godt haand av, men barnehjemmet sliter med penger, og dette kan DU gjoere noe med! (hjemmesiden staar i det foerste innlegget)

Ellers haaper jeg at alle har det utrolig bra og nyter ferien og ikke savner meg alt for mye!

Fadder?